Dersom du er ute etter mat som «lager seg selv», bør du vurdere å spise fårikål til middag. Fårikål er svært enkelt å lage, samtidig som det smaker veldig godt. Dette er perfekt søndagsmiddag eller mat du kan lage når middagen ikke haster. Etter at ingrediensene er puttet oppi en stor kasserolle, er det egentlig bare å vente mens maten tilberedes mer eller mindre av seg selv. Det beste av alt er at du kan telle ingrediensene på én hånd!

Til fårikål trenger du kun hodekål, fårekjøtt (sau), vann, hel sort pepper og salt. Stort enklere blir det ikke. Dersom du skal lage mat til fire personer trenger du 1,5 kg fårikålkjøtt, 1,5 kg hodekål, fire ts hel pepper, tre dl vann og to ts salt. Det er med andre ord stor sannsynlighet for at du ikke trenger å kjøpe mer enn fårekjøtt og hodekål når du handler inn maten, ettersom salt, pepper og vann er basisvarer mange har fra før.

Fremgangsmåte

Det er enkelt å tilberede fårikål. Du begynner med å dele hodekålen i biter, eller båter rettere sagt. Deretter legger du kjøttet og kålen lagvis oppi en gryte. Husk å legg kjøtt nederst med den fettete siden ned. Pass på å strø hel pepper og salt mellom hvert lag. Dersom du synes pepper blir for sterkt, kan du velge å legge den i et nett slik at du enkelt kan fiske den ut før du begynner å spise.

Til slutt heller du vannet over. La fårikålen koke opp før du tar på et lokk og skrur ned varmen. Retten skal trekke i omtrent 2,5 timer, helt til kjøttet løsner fra benet (når det er mørt). Enkelte foretrekker at fårikålen ikke er så tyntflytende, og dersom du ønsker en litt tykkere konsistens kan du jevne kraften med litt hvetemel. Dersom du ønsker dette, kan du tilsette 1–2 ss hvetemel mellom lagene. Retten serveres rykende varm, gjerne sammen med kokte poteter.

Historien bak fårikål

I Norge har vi gjennom mange generasjoner spist ulike former for kjøtt som er kokt sammen med grønnsaker. Det var imidlertid først på slutten av 1800-tallet at retten «faar i kål» begynte å dukke opp i kokebøkene. Det sies at fårikål oppstod i de mer urbane delene av landet, hvor både skikker og språk ofte var sterkt påvirket av Danmark. Som du ser av det gamle navnet på retten er den påvirket av det danske språket, selv om retten ikke nødvendigvis stammer derfra.

I kokeboken «Fuldstændig Norsk Kogebok» som ble skrevet i 1835 av Karen Dorothea Bang, finnes en oppskrift kalt «Nedlagt gaas i hvidkaal», som har mange likhetstrekk med fårikål. Interessant nok foreslår Bang at gåsen gjerne kan erstattes med fårekjøtt. Dette ble gjerne foreslått ettersom lammekjøtt var mer tilgjengelig enn gås på den tiden. Kanskje det er Bang sin gamle oppskrift som dannet grunnlaget for tradisjonell fårikål? Dette kan bare spekuleres i, men at retten er gammel vet vi med sikkerhet.

Morsomme fakta om fårikål

Faktisk er fårikål en såpass sterk mattradisjon i Norge at vi siden 1997 har feiret fårikålens dag årlig, etter initiativ fra Opplysningskontoret for kjøtt. Fårikålens dag feires som regel en søndag om høsten, da tilgangen på fårekjøtt og kål er best. Fårikålens sentrale plass i norske hjerter (eller ganer om du vil) ble også tydelig da lytterne i radioprogrammet Nitimen kåret fårikål til Norges nasjonalrett. Fortsatt mener 45 % av Norges befolkning at fårikål er nasjonalretten her til lands, tett etterfulgt av kjøttkaker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *